Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i Norge – også blant kvinner som har sex med kvinner (KSK) og menn som har sex med menn (MSM). Alkohol fungerer i hovedsak beroligende, men har ved et moderat inntak oppkvikkende effekt.
En hovedutfordring i det rusforebyggende arbeidet er at mange brukere har en dårlig risikoforståelse. Bruk av alkohol er sosialt akseptert i den norske befolkningen og blir av mange forbundet med avslapping og sosialt velvære. De aller fleste opplever alkoholbruken sin som harmløs og moderat. Likevel er alkohol et svært skadelig rusmiddel. Bruk av alkohol øker risikoen for å utvikle en rekke hjerte- og karsykdommer. Ifølge Kreftforeningen er bruk av alkohol forbundet med en rekke kreftformer som kreft i munnhulen, spiserør, strupen, tykk- og endetarm, brystkreft og kreft i lever . Folkehelseinstituttet betoner sammenhengen mellom alkoholbruk og psykisk uhelse, selvmord, ulykker og plutselig død.
Helseutvalgets alkoholforebyggende arbeid tar utgangspunkt i helsemyndighetenes anbefalinger. Disse er forankret i nyere forskningslitteratur, WHOs anbefalinger og nordiske kostholdsråd – som nå er tydelig på at det ikke finnes noen trygg nedre grense når det gjelder bruk av alkohol. Seniorrådgiver Jørgen G Bramnes fra Folkehelsa uttalte i anledning Verdens kreft dag i 2020 at «I Norge har ... valgt ikke å sette grenser for alkoholinntak. Risikoen starter ved null, og øker deretter.» I en europeisk studie fra 2018, som inkluderer norske data, ble det å drikke fem glass i uken forbundet med forkortet levetid død. I de nordiske kostholdsrådene fra 2023 vises det til at det ikke finnes noen helsegevinster ved bruk av alkohol og ved eventuell bruk bør inntaket være så lavt som mulig. Det beste for helsen er totalavhold. Drikker du alkohol så er det smart ikke å drikke hver dag – og begrens deg til ett eller to glass av gangen (mindre enn 100 gr. alkohol i uken).
Ikke innta andre rusmidler sammen med alkohol (det gjelder særlig midler som har en dempende effekt som GHB, Ketamin, Valium og Rohypnol).